onsdag 4. mai 2011

Gir IKT merverdi i opplæringen?

Jeg er om kort tid ferdig utdannet allmennlærer. Gjennom disse årene har jeg vært i en del praksisklasser. Både på de lave og de høye trinnene. Jeg har sett i praksis hvordan IKT gir merverdi for mange elevgrupper. Dette gjelder ikke bare elever med spesielle behov, men også andre elever. Mine praksiserfaringer bygger på at IKT bidrar til å "fange" oppmerksomheten til en større andel av elevgruppen. Dette gjennom lyd, bilde og tekst. Ved å la elevene bruke IKT i skolen er det med på å styrke deres digitale kompetanse, samt deltakelse av Kunnskapsløftets fem ferdigheter. IKT gir uante muligheter både i form av aktiviteter, men også muligheten til tilpasset opplæring. 
Eksempel:
Jeg har vært inne i en klasse hvor elevene jobbet med matematikk. Elevene brukte matematikk spillet "Mons og Marte i regneskogen". Dette spillet legger vekt på individuell tilpassing. Ved at elev og lærer kan velge hvilket nivå spillet skal være på. Videre kan det være flere som spiller samtidig. Dette gir elevene muligheten til å gjøre matematikk på det nivået de er på. Ved noen få tastetrykk kan læreren velge hvilke tall elevene skal jobbe med.  For elever med lærevansker kan dette være en god hjelp. Dette ved at regnestykket står på skjermen, samtidig som det blir lest opp. Visualisering kan være en viktig faktor for elever med spesielle behov.  På samme tid er spillet meningsfullt, og kan bidra til motivasjon til videre arbeid med matematikk. 

Ved å introdusere elevene for skriveprogram allerede i den første skriveopplæringen tror jeg er en viktig faktor. På denne måten får de se hvordan bokstavene ser ut og elevene kan i løpet av kort tid produsere egne tekster. Dette kan også gjøre på papir, men for noen elever kan det å skrive på datamaskin være en motivasjon. Eksempel: I en tidligere praksisklasse jeg har vært hos var det et stort antall av elevene som ikke ville vise oss sine tekster, pga av sin håndskrift og skrivefeil. Ved å la elevene bruke datamaskin til tekstproduksjon vil de bli satt likestillt med de andre elevene, med tanke på det visuelle. For elever med lese- og skrivevansker kan skriveprogrammet være til stor hjelp. Her kan elevene bruke retteprogram. Dette kan bidra til at denne elevgruppen kan få økt skriveglede og motivasjon, med å få hjelp med skrivefeil og setningsoppbygging. 

Arbeid med IKT i skolen er viktig. Både fordi at dette nå er blitt barnas arena og at elevene har gode kunnskaper på området. En balanse mellom å arbeide med tradisjon undervisning og IKT tror jeg er en viktig del av elevene skoledag. Ved å la elevene bare bruke data til arbeid med tekst, vil ikke lære elevene å skrive. Arbeid med tekst vil forme elevens identitet, og håndskriften er den del av dette. Likevel er IKT med på det samme arbeidet. Elever med spesielle behov skal få en undervising tilpasset sine evner og forutsetninger. Ved å finne didaktiske programvare vil dette kunne gi denne elevgruppen økt motivasjon i læringsarbeidet. 

mandag 25. april 2011

Tankeverktøy

I en digital verden har man mange muligheter. Bruk av digitale tankeverktøy er en av de. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i et program som heter Mindomo. Dette er et digitalt tankekart.

Dette programmet slipper man å laste ned, men krever pålogging hver gang man skal bruke det.

Eks.

På bilde ser man hvordan man kan ta utgangspunkt i et emne. 


Fordeler og ulemper med digitale tankekart og ark.  

Ark:
 Fordeler:
Strukturere egne tanker fort
Kan tas frem når som helst, er uavhengig
Lett tilgjengelig
Kan bruke på de laveste årstrinnene

Ulemper
Ofte på små ark, som er vanskelig å vise i store forsamlinger, som for eksempel i en klasse
Kan lett forsvinne

Digitalt
 Fordeler:
Lettere å organisere
Kan ”blåses” opp, og vises
Blir lagret, og kan brukes på nytt
Enklere å dele med andre (nett/fil)
Enklere å disponere plassen

Ulemper:
Avhengig av digitale verktøy
Krever digitale ferdigheter
Tidsbruk
Installasjon/ registrering

Geotagging

Jeg har "Geotagget" hjemstedet mitt på Google Earth

Jeg tok et bilde som hadde fra mitt hjemsted. Deretter gikk jeg inn i bilderedigeringsprogrammet Picasa. Inne i Picasa er det flere tilleggsfunksjoner, deriblant geografisk plassering. Når man trykker på knappen for geografisk  plassering kommer man direkte inn i Google Earth. Der må man finne frem til stedet, for så å plassere bilde på riktig sted. 

Google Earth

Jeg har lastet ned et av Google sine programmer. Dette programmet heter Google Earth.
Programmet  kan lastes ned gratis her: Google Earth

Google Earth har mange muligheter, også i en undervisningssammenheng. Det er også laget en egen lærerveiledning for bruk i skolen.

Her er bilde av programmet.

Jeg synes dette er et unikt program i undervisningsammenheng. Her kan elevene finne steder både i inn-og utland. Videre kan man finne virksomheter og veibeskrivelser. For å elevene kan denne måten være en interessant måte å lære geografi på. Her inne kan de se hvordan kontinetene henger sammen, naboland og landskapet. Bruken av Google Earth i undervisningen kan være med å dekke mange kompetansemål i Kunnskapsløftet.  Videre kan elevene lage egne "filmer" hvor de kan ta oss med på ulike steder, og vise frem det de måtte ønske av stedet. I tilegg til å fungere som en globus, har det også mange tileggsprogrammer. Nyttig for både lærer og elever er at de lærer å bruke programmet før de skal bruke det.

tirsdag 19. april 2011

Siste samling 14 og 15 mars

På den siste samlingen hadde vi i oppgave å lage en animasjonsfilm. Vi skulle i denne oppgaven legge vekt på målark og refleksjon rundt arbeidet med å lage en animasjonsfilm, samt å produsere en egen film på samlingen. På min gruppe var vi 3stykker.

Her er filmen:


Arbeidet med å lage en slik film var veldig kjekt, samtidig som det var lærerikt. Ved å produsere filmen i Moviemaker ble vi introdusert for enda et digitalt verktøy som kan brukes i skolen. Programmet er lett anvendelig, og finnes i som en del av Windowspakken. Til slutt kan vi legge musikk til animasjonsfilmen. 

Sammensatte tekster

I læreplanverket for Kunnskapsløftet er norskfaget delt inn i fire ulike hovedområder. Disse er Muntlige tekster, skriftlige tekster, språk og kultur og sammensatte tekster. (Internettkilde 1)

Hva er sammensatt tekst?
"En sammensatt eller multimodal tekst er en tekst der flere uttrykksformer benyttes for å få frem et budskap. Dette kan omfatte alt fra en kombinasjon av bilde og tekst til kombinasjoner av tekst, film og lyd" (Internettkilde 2) Sammensatte tekster finner vi overalt. Alt fra reklame til skolebøker. Som tidligere nevnt er sammensatt tekst et av hovedområdene innenfor norskfaget. Eksempel på kompetansemål fra området er;


Elevene skal kunne
Etter 2.årstrinn
  • arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing
  • uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser
  • samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

Etter 4.årstrinn

  • finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon
  • lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde
  • drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster

Etter 7.årstrinn

  • forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
  • lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy
  • bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner
  • bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
  • vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner
  • bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene

Etter 10.årstrinn

  • tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
  • bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
  • vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
  • gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster (Internettkilde 3) 



Jeg skal i denne oppgaven komme med forslag til hvordan man kan bruke kan bruke blogg i forbindelse med skolearbeid. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i et kompetansemål fra etter 4.årstrinn.
- Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde


Dette kompetansemålet er ganske åpnet, og legger opp til lærerstyrte begrensninger. Ved å la elevene bruke blogg kan de kombinere bilde og tekst i en sammensatt tekst. Siden dette er under norskfaget kan det være viktig å legge føringen over hvilke sjanger elevene skal bruke. Klassen kan legge ut sammensatt tekst på en blogg. Der kan både elever, lærere og foresatte lese elevenes arbeid. Ved å publisere arbeidet i en blogg  kan elevene gi tilbakemelding til hverandre ved å legge inn kommentarer. Fortellingene kan omhandle ulike tema knytt til emner i faget.. Dette kompetansemålet kan også knyttes tverrfaglig. Et annet eksempel kan være denne bloggen der vi gjennom bloggen reflekterer rundt ulike digitale verktøy og arbeidsmåter. Ved å følge de andre studentene kan vi følge med andres refleksjoner rundt samme emner. 



Litteratur:
Internettkilde 1:
Utdanningsdirektoratet - Hovedområde i norsk
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=2
Lest: 19.april 2011
Internettkilde 2:
Wikipedia - Sammensatt tekst
http://no.wikipedia.org/wiki/Sammensatt_tekst
Lest: 19.april 2011
Internettkilde 3:
Utdanningsdirektoratet - Kompetansemål sammensatte tekster
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=5&sortering=3&hoid=1100207
Lest: 19.april 2011

mandag 14. mars 2011

Informasjonskompetanse

Hva er informasjonskompetanse?
Informasjonskompetanse er en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen. Opplæring i informasjonskompetanse gis ofte av bibliotekene. (Internettkilde 1)


Vi bruker mye tid til å lete etter relevant informasjon på Internett, og Norge har utviklet seg til en informasjonssamfunn. Dette vises gjennom statistikk. Der vi blant annet kan se at stadig flere har mobiltelefon, daglig brukere av Internett osv. 


Stadig flere tar i bruk Internett som informasjonskanal, fremfor bøker og tidskrifter. Jeg tror noe av årsaken til dette kan være tilgjengeligheten og at man stadig er på jakt etter oppdatert informasjon. I skolen legges det ofte vekt på at elevene skal søke etter relevant informasjon, noe som videre er nedfelt i Kunnskapsløftet. For at elevene skal kunne forta søk, må de ha både digitale og faglig kunnskap. 




For å kunne gi elevene informasjonskompetanse kan det være en god ide å opprette Netvibes. I forbindelse med mappeoppgave 3 har jeg laget en Netvibes som skal være et eksempel i arbeidet med å gi elevene informasjonkompetanse. 


Link til Internettside:
Netvibes for 10.klasse


Netvibes kan opprettes på Netvibes


Alternativ til Netvibes kan være Igoogle og Msn.no. For å kunne bruke disse dashbordene krever det at man registrerer seg. 














Kilder:
Kilde 1: http://www.snl.no/informasjonskompetanse

fredag 4. mars 2011

Programvare/ressurser for læringsarbeid" basert på pedagogiske hovedretninger/paradigmer

Oppgave om Koschmann kategoriar og Hutchings kube

Hutchings kube


Eksempel på nettsteder som basert på pedagogiske hovedretninger innenfor Hutchings kube.
Lykkehjulet: Langs z og y-aksen. Elevene er aktive.
Google Docs: I høyre hjørnet. Elvene har kontroll og skaper produktet.
Xtranormal.com: Oppe til høyre, fordi eleven er aktiv og skaper kunnskapen selv.




              Bilde 1
Koschmann kategorier

 1. Computer-Assisted Instruction (CAI,):
I utgangspunktet bygget på behavioristisk læringsteori.

Eksempel på nettsteder som er basert på denne pedagogiske hovedretningen innenfor disse kategoriene.
 Lykkehjulet
Jeg mener det ligger i denne kategoriene fordi den bygger på belønning for riktige svar, og videre at man stagnerer /ikke kan gå videre dersom eleven svarer galt.

2. Intelligent Tutoring System (ITS)
 Bygget på Informasjons behandling/prosess som en teori om læring (Information processing theory): Raffinering av CAI, inspirert av kunstig intelligens.

3.Logo-as-Latin: Bygget på kognitiv konstruktivistisk læringsteori.
 Eksempel på nettsteder som er basert på denne pedagogiske hovedretningen innenfor disse kategoriene.
http://www.xtranormal.com/
Siden legger vekt på en sosial diskusjon, eks rangere og like.
Dialog tenking.

4. Computer-Supported Collaborative Learning (CSCL): Bygget på sosialt orientert
Læringsteori
 Eksempel på nettsteder som er basert på denne pedagogiske hovedretningen innenfor disse kategoriene.
Dette mener jeg ligger i kategori fire fordi den legger stor vekt på samarbeid mellom flere, og at elevene sammen skaper resultatet.


Kilder:
Samling 2 DKL102 v11, lagt i Pdf, Høgskulen i Volda 2011

onsdag 16. februar 2011

Sesam-generasjonen

Sesam-generasjon beskrives som den første generasjonen som vokste opp med "Sesam stasjon"  før skolealderen. Denne generasjonen er den første som i tenårene har full tilgang på tv, Internett og mobiltelefoner. I tillegg har barna tilgang på et kommersielt tilbud. Helt siden 2000 tallet har data og mobil blitt integrert i vår hverdag. Nå kan vi knapt tenke oss hvordan det var å leve uten og langt mindre hvordan vi skulle ha gjort det.

Flere undersøkelser viser at barn og unges mediebruk er økende. Både når det gjelder sosiale medier og informasjonsøking. Som en del av utviklingen er det nå nedfelt i Kunnskapsløftet at elevene skal ha kompetanse på dette feltet. Både når det gjelder digitale ferdigheter, men også digitale verktøy.

Barn og unge bruker er aktive mediebrukere. Dette gjelder både til skolearbeid og fritid. Mulighetene blant mediene er nesten ubegrenset. Dette vil naturlig nok føre til noen utfordringer.
I det siste har det vært stort fokus på nettmobbing. Der det har kommer frem av undersøkelser at mange elever føler seg mobbet gjennom sosiale medier, på skolen og i fritiden. Sesam-generasjonen har skapt en mediekultur som preget barnas hverdag. Eks ved at mye kommunikasjon foregår over Internett. Da gjerne i sosiale medier som Nettby og Facebook. Det har nærmest skapt en avhengighetsforhold for barn i skolealder. På samme tid det ses i en sammenheng med at sesam-generasjonen mestrer fremmede språk lettere, for eksempel engelsk. Elevene møtet engelsktekst allerede fra de er små barn. Både igjennom tv-spill og Internett.


Kilde
Tønnessen, Elise Seip
Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge.
Universitetsforlaget 2007

tirsdag 11. januar 2011

Sosiale nettsamfunn

Fordeler og ulemper ved sosiale nettsamfunn

Som oppgaveteksten sier skal gi bli medlem av 3 ulike nettsamfunn. Jeg er allerede medlem av mange nettsamfunn. Disse er Linkedin, Facebook og YouTube. Har tidligere også vært medlem i Blink og Nettby. I tillegg til disse har jeg nå meldt meg inn i Twitter og d&b.

Disse nettsamfunnene finner du på:

Om Facebook:
Facebook er et nettsamfunn der man kan dele personlig informasjon med andre. Dette skjer ved at man oppretter en brukerprofil, enten den er offentlig eller privat. I nettsamfunnet kan man sende hverandre beskjeder, legge ut bilder, se på andres profiler og chatte. Fordelen med Facebook er at man selv kan velge hvem man dele personlig informasjon med. I nettsamfunnet kan man justere personvernet etter ønske. Dersom man skal bruke Facebook i skolen er utfordringene mange. En av årsakene til dette kan være at elevene fort kan miste fokus, på grunn av de stadige oppdateringene som skjer på siden. På den andre siden er store deler av samfunnet representert på Facebook, enten det er politikk eller utdanning. Slik at Facebook kan nyttes til kilde til informasjon.
Enten ved reklame eller venners oppdateringer. Videre finnes det mange tilleggsprogrammer, som for eksempel spill.
Facebook kan godt brukes dersom elevene bare skal kommunisere med hverandre direkte eller via mail funksjonen nettsamfunnet har.

Om Twitter:
Som Facebook er Twitter et nettsamfunn der man deler informasjon med andre. I motsetning til Facebook kan alle som ønsker følge dine oppdateringer på Twitter. Fordelen kan være buskap og beskjeder kommer til mange. Ulempen kan være at elever ikke alltid tenker over hvordan andre kan utnytte personlig informasjon. ( I løpet av 5 minutter hadde jeg fått en følger som jeg ikke kjenner) Dette sier noe om hvor forsiktig man skal være med å legge ut informasjon som andre kan utnytte. I skole sammenheng kan Twitter nyttes som en form for logg, der elevene kan oppdatere de endringene de har gjort i henhold til et arbeid. Da kan læreren gå inn å følge med arbeidet til elevene digitalt. Også kan Twitter brukes til kommunikasjon mellom elevene. Også

Om d&b:
Dette er et nettverk for sosial web. Dette er spesielt tilegnet for lærere, pedagoger og andre med interesse for digital kompetanse. Fordelen med dette er at man kan logge inn ved hjelp av en egen brukerkonto, og kan dele og få informasjon og kunnskap om digitale verktøy. Fordelen med dette er at man kan spørre og dele kunnskapen sin med andre. Både gi og få råd om ulike emner.